Kjell Inge Røkkes metode

Milliardæren mestrer en veldig kraftfull metode for å vinne frem i forretninger – den kan du benytte deg av.

I går skrev jeg en betraktning om hvorfor du skal bruke farger og rike detaljer når du skal nå frem til ditt publikum. Jeg benyttet blant annet forfatterstilen til Jo Nesbø som et av eksemplene, jeg skal lene meg på Nesbø også i dag, helt til slutt. Heng med meg, for akkurat det.

De gode historiene

God historiefortelling er en viktig del av suksessfull forretningsdrift. Å mestre kunsten «historiefortelling» er et veldig kraftig verktøy innen de fleste næringbransjer.

For alle har behov for å vekke andres oppmerksomhet.

Noe du også kan lese om hos anerkjente Harvard Business Review.

Petter Stordalen og hans måte å bruke historier internt i Choice og eksternt i media, er vel et særdeles godt eksempel på både mestring og effekt.

Én klassisk Stordalen-historie, er fortellingen om da Petters far, Knut Anker, gav liv til det som senere har blitt kalt jordbærfilosofien. Stordalen, som begynte karrieren sin som jordbærselger i Porsgrunn, brukte både tid og tankekraft på de andre som solgte bær på markedet. De hadde store boder og campingvogner mens Stordalen solgte jordbær bak et enkelt bord. Etter å ha klaget til faren over forholdene lå han én kveld i sengen og tenkte på akkurat dette.

Den natten kom faren min inn til meg og sa: «Petter, jeg skal lære deg én ting; selg de bærene du har – for det er de eneste bærene du kan selge».

Ut fra dette kan Petter Stordalen fortsette sine monologer og fortelle at han bruker tiden sin på hva han kan gjøre i eget univers og ikke bry seg med hva andre gjør eller ikke gjør.


Det er ikke historier om store sterke helter og modige dåder som er de mest effektive i næringssammenheng. Shawn Callahan har skrevet boka «Putting Stories to Work» hvor han forteller at flesteparten av oss tror at det er de store Hollywood-aktige historiene med sine plotstrukturer og karakterer som vil gjøre susen. Callahan mener det er lite praktisk med slike mammut-historier i forretningshverdagen.

Marcus Miller fortalte meg en gang en gripende historie om Miles Davis, den kan du lese her.

Callahan bruker et eksempel med Star Wars som bakteppe. I den første filmen fra 1977, også kjent som Star Wars Episode IV: A New Hope, følger plottet den klassiske heltefortellingen:

Den ensomme protagonisten Luke Skywalker oppdager at prinsessen ved navn Leia er i store vansker, problemer, lite helvete, kall det hva du vil. Luke går den lange harde, til tider for oss seere umulige veien for å hjelpe en jomfru i nød. Ikke bare redder han prinsessa, men også andre opprørere ut i fra det onde imperiets klør.

Det er en god og spennende historie George Lukas fortalte ved hjelp av lyd, lys og et stort hvitt lerret. Men alt for komplisert til at vi kan dra slike historier i arbeidshverdagen, salgssituasjonen eller kontraktsmøtet.

Det er da de små historiene kommer inn i bildet.

Anekdoter med opplevelser fra det virkelige liv, som blir fortalt daglig i dagligdagse situasjoner. Det er faktisk slik, at mens vi mennesker snakker informativt, så forteller vi historier 65% av tiden. Det har evolusjonsbiologen Robin Dunbar forsket seg frem til.

For ledere har små historier kjempesterk kraft. Det har jeg selv fått oppleve ved en rekke tilfeller. Jeg har lyst å trekke frem Tor Rune Raabye her. Han var inntil 2018 sjef for Heimevernet i Norge.

Tor Rune Raabye fotografert under en øvelse mellom norske og amerikanske styrker i USA for noen år tilbake.

Jeg har sett hvordan Raabye står for en ledelseskultur og utøvelse av ledelsesvært få andre mestrer. Han er til stede i sosiale medier. Akkurat det var han den første generalen i Norge som var, og se nå hva trestjerners general og forsvarssjef Eirik Kristoffersen leverer på sosiale nettflater.

Raabye benytter korte og gode historier for å understreke poenger, lede tankemønster hos sine tilhørere frem til der hvor han selv har landet. Han bruker historier for å lære og for å rydde opp i vranglære. Nå har Raaby pensjonert seg som general og leder i Forsvaret og driver nå eget strategiske rådgivings-selskap.

Jeg tar meg den frihet til å gjenfortelle en Raabye-historie, slik jeg husker den.

«Hvem tror dere vil vinne en kamp på tørre nevene mellom en liten, kortvokst romersk soldat på Cæsars tid og en gedigen og svær tysker? Der er nok tyskeren svært overlegen. Men jeg sier, gi meg heller mange middels norske soldater og en god avdelingsledelse enn topptrente soldater i high-tech-utstyr og en elendig avdelingsledelse. God ledelse er nøkkelen til vellykkede operasjoner. Så da romerne kom i battalioner ledet av den tids militære strateger – var de overlegne de storvokste tyskerne uten god militær ledelse.»

Mitt poeng her, er at ledere trenger de små historiene. De er et svært potent verktøy i kassa. Når slike historier, som den overnevnte blir fortalt så likt som mulig – og med jevne mellomrom – over litt tid, vil de hjelpe publikum å forstå både veikart, verktøy og fremtidig mål.

Historiene bringer frem verdier og tankesett som vil være nyttige i en leders strategier.

Historien om den lille romer og store tysker, har flere andre militære sjefer adaptert. Per Olav Vaagland bruker den også under noen av sine militære briefer.

Hvordan skal du i fremtiden bli bedre å bruke de små historiene for å oppnå bedre resultat, bedre kommunikasjon eller forståelse? 

Du kan starte med å forstå de sju punktene som bør være til stede i en god kommersiell-eller plenumfengende historie.

Tid: Historier hender i en tid, tidslinje eller i et spesielt øyeblikk. Når du hører noen si «Sist søndag, da skjedde det noe…» Da hører du starten på en historie.

Sted: Se for deg et oversiktskart og en rød prikk for hver historie du kan eller hører. For eksempel: «Det var en ordinær lørdag, men Oslo viste seg fra sin vakreste side»

Relevanse: Mange jobbhistorier er morsomme og fengende, men kanskje ikke så veldig opplysende. De beste historiene for næring og ledelse inneholder relevanse som underbygger både strategi og andre nøkkelpunkter.

Mennesker: Fokuser dine historier rundt mennesker. La Hollywood ta seg av romvesen og snakkende hunder. Vi mennesker interesserer oss for andre mennesker, relaterer oss og både beundrer og misunner. Bruk mennesker i historiene dine.

Hendelser: En historie er en hendelse som har følgehendelser. Noe skjedde først, så hendte neste ting og deretter det neste. De beste historiene har et sterkt spenningsmoment ved seg. «Da dundret det på døren og lyden av sinte hunder på vei opp trappene gjallet ut over bakgården. Det er ingen annen vei ut, enn gjennom døren som nå hamres ned av aggressive knyttnever.»

Følelser: En historie forteller hva som hendte. En god historie hjelper oss å se hva som hendte og en glimrende historie får oss til å føle hva som skjedde. (Les for eksempel «En dag i Ivan Denisovitsj liv av Aleksandr Solsjenitsyn)

Overraskende poeng: I det du hører starten på en historie, fatter du intuitivt at du skal få høre noe du kanskje ikke ante fra før av. For at det skal kvalifisere som en historie må det skje noe uventet. Det må ikke være noe gigantisk eller ekstraordinært, men øyenbryna skal løfte seg litt hos de eller den som hører på.

Kan du erindre at Solskjær ofte deler opplevelser fra tiden i Manchester United og små historier om Alex Fergusson? Det er ikke tilfeldig.

Det tar litt tid å både identifisere og bruke disse punktene aktivt for å forme historier du ønsker å fortelle. Med én gang du er komfortabel og dreven på identifisering av hva som er en historie, vil du se de over alt i din organisasjon eller omgivelser. Nå kan du ta dem til deg på rått og brutalt vis, gjøre dem til dine egne. Jo Nesbø gjør det. 

Du kan gjøre det.

 Du bør gjøre det.

Nesbø sa i 2005 til meg, under et besøk på Gossen – da jeg jobbet der, at jeg antageligvis hadde et svært bra fotoapparat, siden bildene mine var så gode.

Takk, sa jeg og spurte om Jo hadde en svært god datamaskin, siden han kunne skrive så gode bøker.

Skrevet av Erik Hattrem. Innsikt er artikler og meninger om markedsføring, journalistikk og teknologi på digitale og analoge plattformer.

NYLIGE PUBLISERINGER

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *